Ikke-anonymt spørreskjema
som besvares av elevene i en gruppe, med påfølgende analyse av informasjon.
Først gjennomføres spørreundersøkelsen i klassen. Hvordan undersøkelsen gjennomføres og hvordan resultater hentes ut, finner dere i brukermanualen til digitalt Spekter.
Den kan du se her.
Deretter gjøres en innledende analyse av kontaktlærer alene, eller av kontaktlærer sammen med andre ansatte på skolen som er involvert i klassen. Når flere analyserer sammen, kan kvaliteten i arbeidet bli bedre. I tillegg gir dette et felles grunnlag for elevsamtaler og eventuelle tiltak.
I analysearbeidet er det hensiktsmessig å begynne med spørsmål som handler om mobbing
For å oppnå en nødvendig forenkling i starten, er anbefalingen å konsentrere seg om ett og ett mulig mobbetilfelle, altså en mulig mobbeutsatt elev og mulige utøvere av mobbing. Vi anbefaler å ikke skille på tradisjonell og/eller digital mobbing i første omgang. Eleven(e) blir registrert som mulig mobbeutsatt, uansett hvilken form det rapporteres om.
Som eksempel kan man gjerne velge en elev som selv rapporterer å bli mobbet. Dersom flere opplyser om dette, bør man starte med den som rapporterer om høyest hyppighet. Dersom ingen elever har svart at de selv blir mobbet, sjekker man om andre elever har pekt ut noen og velger en som starteksempel.
I tillegg til en mulig mobbeutsatt og mulige utøvere av mobbing, er det nyttig å registrere hvilke andre elever som eventuelt har varslet om hvem som blir mobbet – og hvem som gjør dette. For å skape oversikt kan informasjonen visualiseres på papir eller i et tegneprogram.
Figuren nedenfor gir en mal for å analysere et slikt eksempel:
Figur 2: Eksempel på hvordan en tabell kan settes opp.
Figuren viser at Nils har rapportert at han er blitt mobbet. Navnet hans noteres i kolonne tre for «Mulig mobbeutsatt» med en (s) bak navnet (s = selvrapportert).
Nils har også oppgitt at de som mobber ham er Arne, Edel og Ola. Disse registreres i kolonne to, «Mulige mobbeutøvere», med piler fra Nils til hver av dem. Det viser at han har pekt på dem som mobbeutøvere.
I første kolonne, «Varslere om mobbeutøvere», registreres navn på dem som har varslet om mulige mobbeutøvere. Dette er Per og Pål. I fjerde kolonne, «Varslere om mobbeutsatt», registreres de som har varslet at Nils blir mobbet. Dette er Per, Pål og Espen. Pilene viser hvem de har varslet om.
Det er viktig å være bevisst på at vi ikke uten videre vet om Per eller Pål har ment at det nettopp er Nils som blir mobbet av Arne og Edel. Men dersom Per ikke har oppgitt andre mobbeutsatte enn Nils, har Per ment at det er han som blir mobbet av Arne og Edel. Det samme gjelder for Pål.
Når flere elever enn Nils har selvrapportert om mobbing, registreres disse i en ny skisse med fire kolonner. Det gjør en også dersom medelever har varslet om at andre blir mobbet, uten at de har selvrapportert om mobbing.
Foreløpig tegner man hvert mulige mobbetilfelle for seg, men kanskje i samme oversikt, se figur 3.
Antall sosiometriske valg er en indikator på hvor inkludert eleven er. Det er viktig å merke seg elever som har ingen eller bare ett valg.
Videre er det hensiktsmessig å se disse i sammenheng med analysen som handler om mobbing. Tilsvarende bør det kartlegges hvilke elever læreren har å støtte seg på i det videre arbeidet. Dette er nyttig for innholdet i elevsamtalene.
Før elevsamtalene bør også de elevene i klassen som de andre mener har innflytelse og positive holdninger identifiseres. Kombinasjonen mellom makt og hjelpsomhet - slik de andre elevene ser det- indikerer elever som kan bidra positivt.
Antall sosiometriske valg gir opplysninger om innflytelse. Lag en elevoversikt basert på antall registreringer på spørsmålet om å «bestemme i klassen», slik at den som får flest svar står øverst. Sett deretter inn antall registreringer om å «hjelpe medelever», og å «hjelpe lærere».
Dersom den innledende analysen indikerer mer enn én mobbeutsatt elev, skrives dette som nevnt inn i tilsvarende skjema som i figur 2. Her kan også isolerte elever og antatte hjelpere noteres.
Eksempelet er vist i figur 3:
Figur 3: Eksempel på hvordan en tabell kan settes opp med flere mulige mobbetilfeller, isolerte og hjelpere.
Skjemaet viser at Nils og Anne er mulige mobbeutsatte, og Arne og Edel peker seg ut som mulige mobbeutøvere av dem begge. Nils har oppgitt Ola som en av dem som mobber ham, meningen andre medelever har varslet om at Ola mobber andre.
Inger har varslet om at hun blir mobbet av Oda og Silje, men ingen medelever har varslet om at Inger blir mobbet – og ingen har pekt på Oda eller Silje som mobbeutøvere.
Videre ser vi at Inger og Anne ikke har gjensidige relasjoner med noen elever, mens Even kun har én.
Gjennom analysen har vi også funnet at Per, Pål, Kari, Irene og Anders har både positive ressurser for klassen, derfor er de også notert i skjemaet.
For å sette opp undersøkelsen i Spekter verktøyet kan du gå til denne siden. Her får du veiledning til hvordan du logger inn, oppretter grupper, legger til elever og deretter oppretter undersøkelsen.
