Ikke-anonymt spørreskjema
som besvares av elevene i en gruppe, med påfølgende analyse av informasjon.
Etter at spørreskjema og innledende analyse er gjennomført, har vi et bedre grunnlag for å kunne gjennomføre strategiske og målrettede individuelle samtaler. Samtalene kan gi utfyllende opplysninger, og gjennomføres kort tid etter at spørreskjemaet er besvart. Samtalene kan gjennomføres av én ansatt, eller deles mellom flere. Fordelene ved å fordele arbeidet er fortløpende informasjonsutveksling og mulighet for å iverksette tiltak raskere. I tillegg kan det være virkningsfullt overfor elevene at de ansatte arbeider sammen. Varigheten på samtalene kan være 15 - 20minutter
Hensikten med elevsamtalene er å få utdypende informasjon om:
Rekkefølgen på samtalene kan være tilfeldig, som ved bruk av klasselisten. En annen strategi er å begynne med varslerne og/eller de som framstår som hjelpere. Mulige mobbeutøvere bør ikke komme i starten.
Elevsamtalene kan gi svært gode muligheter for å mobilisere elever som kan bidra positivt, uten at de informeres om mulige mobbetilfeller. Formuleringen kan være noe slikt som: Dersom du skulle se at noen blir mobbet, hva kan du gjøre da?
I samtalen med en mulig mobbeutøver, for eksempel Arne, er det særdeles viktig å ikke sette inn tiltak. Ingen evaluering om mobbing skal trekkes i denne samtalen.
Det samme gjelder for mulige mobbeutsatte. Nils skal altså ikke få bekreftet eller avkreftet at han blir mobbet, men bli møtt med empati om sin historie.
Vi anbefaler å gå gjennom relevante spørsmål, for eksempel slik: «Nils, kan du si litt mer om hvem du helst vil være sammen med i friminuttene?», «Du har også svart at du er blitt mobbet på skolen av Arne, Edel og Ola. Kan du fortelle mer om dette?»
En svært viktig hensikt med bruken av Spekter er å avdekke mobbing. Den innledende analysen av informasjonen i fra undersøkelsen viser mulige mobbetilfeller. Dette gjør det mye lettere å hente utfyllende informasjon for å bekrefte eller avkrefte mobbing.
Begge disse elevene har opplyst at de blir mobbet og har oppgitt hvem som mobber. I individuelle elevsamtaler med Nils og Anne kan man be om utfyllende opplysninger, som når, hvor og hvordan. Var det noen som så hva som skjedde? Finnes det eksempler på digital mobbing? Det er også mulig å be dem notere seg hendelser som eventuelt skjer videre.
Dette er varslerne. Samtalene med dem er svært viktige. Også her prøver man å få opplysninger om hendelser. Spør gjerne om hvem som var tilstede.
Per sier kanskje:
Even og Anders kan så spørres om hendelsen. Nettopp dette at varslerne kan gi slike opplysninger om tilskuere og andre, viser at varslere bør komme tidlig i samtalerekken. Det samme gjelder de som har selvrapportert om mobbing. Slike opplysninger er nyttige når det skal samtales med andre elever. Men man skal ikke si at «Espen sa at du var i garderoben …». I stedet kan man spørre om han noen gang har sett mobbing i garderoben.
Det kan også hende at elever på eget initiativ gir opplysninger om mobbing i elevsamtalene, som de ikke har gitt i spørreundersøkelsen. Det er særlig viktig å lage presise notater når samtalen dreier seg om mobbing.
Vårt eksempel i figur 3 var at Inger varslet om å bli mobbet av to jenter i klassen; Oda og Silje. Ingen andre i klassen bekreftet at Inger ble mobbet, og dermed heller ikke at Oda eller Silje gjorde dette.
Et annet nærliggende eksempel er at Inger sine foresatte varsler, eller at både foresatte og Inger varsler, uten at dette blir verifisert. Dersom elevsamtalene ikke gir indikasjoner på at elever i klassen mobber Inger, har skolen et godt grunnlag for å konkludere med at varselet fra Inger ikke er verifisert av andre. Observasjon bør vurderes brukt.
«Ikke verifisert» innebærer at skolen ikke har grunnlag for å sette inn tiltak mot mobbeutøvere, siden slike ikke er identifisert. Men skolen skal ikke konkludere med at mobbing av Inger ikke finner sted; ingen avdekkingsmetoder er helt sikre. Skolen må sørge for støttende tiltak overfor Inger, som trolig er isolert, ifølge Spekter.
Dersom Per, Pål og Espen har varslet om kun en mobbeutsatt (Nils), og at Arne og Edel mobber, er dette en bekreftelse på at det er Nils de mobber. Se det første eksempelet i figur 3. Dersom de derimot har varslet om to eller flere som blir mobbet, eller som mobber, vet man ikke hvem som mobber hvem, ifølge disse tre varslerne. I elevsamtalene kan opplysningene i begge eksemplene utdypes. Samtalene kan bekrefte mobbingen. Dess flere bekreftelser, dess sterkere er verifiseringen. Dersom medelever gir sammenfallende opplysninger om episoder; tid, sted, hendelse og involverte blir verifiseringen ytterligere styrket. I eksempelet ovenfor vil man ikke finne bekreftelse på at Ola mobber Nils, slik Nils hevder. Dersom verifiseringer ikke blir gjort i elevsamtalene, kan observasjoner gi ytterligere opplysninger.
Mobbetilfeller kan bli verifisert uten at den som blir mobbet eller de foresatte varsler om dette. Skolen må likevel følge prosedyrer som beskrevet over og iverksette tiltak. Kommunikasjon med eleven og foresatte er spesielt viktig i slike mobbetilfeller. Dette viser ytterligere at den subjektive oppfattelsen ikke alltid ensidig kan legges til grunn for det skolen skal gjøre.
For å sette opp undersøkelsen i Spekter verktøyet kan du gå til denne siden. Her får du veiledning til hvordan du logger inn, oppretter grupper, legger til elever og deretter oppretter undersøkelsen.
